DEL I

HVORDAN REDMOND BARRY

ERVERVET STATUS OG TITTEL
SOM BARRY LYNDON

Mine herrer, spenn hanen på pistolene.

Barrys far var oppdratt,
som flere andre sønner av finere familie...

til en karriere innen jus.

Han ville uten tvil
ha gått en lysende karriere i møte...

hvis han ikke hadde blitt drept i en duell...

som oppstod som følge av en hestehandel.

Barrys mor førte, etter sin manns død...

et liv som fordret til rykter.

Flere menn hun hadde sjarmert
som ungpike...

fridde på nytt til enken.

Men hun avslo alle frierier...

og erklærte at hun levde kun for sin sønn...

og for minnet om sin kjære avdøde.

Den første kjærligheten!
Som den kan forandre en ung mann.

Hvilken praktfull hemmelighet
han bærer på!

Lidenskapen flyter over i hans hjerte.

Han elsker å høre en fugl synge...

eller å se en rose som springer ut.

Killarney.

Nå, hva blir det til?

Snu deg med ansiktet mot veggen.

Midtpunktet for Barrys oppmerksomhet...

og opphav til hans første trøbbel...

var hans kusine, Nora Brady.

Jeg har gjemt nakkebåndet
et sted på kroppen min.

Hvis du finner det, kan du få det.

Du kan lete hvor som helst.

Du er ikke mye tess hvis du ikke finner det.

Jeg finner det ikke.

Du har ikke lett godt nok.

Jeg finner det ikke.

Du skal få et hint.

Jeg kan kjenne båndet.

Hvorfor skjelver du?

Jeg skjelver av glede over å finne det.

Løgner.

På denne tiden var Storbritannia
meget opptatt av...

trusselen...

om en fransk invasjon.

Adelen og velstående borgere...

opprettet regimenter...

i forsvar mot invasjonen.

De skarlagenrøde kappene og den stolte
minen, gjorde Barry misunnelig.

Byen Brady sendte et kompani til...

Kilwangen-regimentet,
hvor John Quin var kaptein.

Hele nasjonen sanset trusselen av krig...

mens kongeriket gjenlød
av militær musikk.

Redmond, hva er i veien?

Var du nødt til å danse fem ganger
med kaptein Quin?

Jeg bryr meg ikke en døyt
om kaptein Quin.

Han danser bra, og er en hyggelig mann.

Han tar seg godt ut i uniform.

Han bad meg opp til dans.
Hvordan kunne jeg avslå?

Men du avslo meg.

Jeg kan danse med deg hver dag.

Hvis jeg danser med min fetter,
virker det som ingen vil by meg opp.

Dessuten er kaptein Quin en mann.

Du er bare en blakk guttunge.

Hvis jeg møter ham igjen, skal du få se
hvem som er en virkelig mann.

Jeg vil slåss mot ham,
selv om han er kaptein.

Ikke vær dum!

Jeg mener det.

Men kaptein Quin er kjent
som en tapper kriger.

Du er nok flink til å slåss
mot bondetamper...

men å slåss mot en engelskmann
er noe helt annet.

Så la ham følge deg hjem.

Redmond!

Barry sverget på å aldri treffe Nora igjen.

Men slike løfter,
som trofast blir holdt for en uke...

brytes av bare noen øyeblikk
med fortvilelse.

Nora, bortsett fra til deg og til fire andre...

sverger jeg at mitt hjerte...

aldri har vært tapt.

Dere mannfolk, John...

deres lidenskap er ikke som vår.

Vi er som en plante jeg har lest om.

Vi blomstrer kun én gang, for så å dø.

Mener du at...

du aldri har følt tiltrekning til en annen?

Aldri. Og det spør du om?

Kjæreste Norelia!

Nora ble holdt under oppsyn
av sine brødre, Mick og Ulick...

som var svært interesserte...

i et positivt utfall av hennes affære
med Quin.

Redmond, så hyggelig å se deg.

Redmond!

Hvordan kunne du gjøre dette mot meg?

Redmond, hva er i veien?

Hva mener du?

Dette er det riktige øyeblikket
for å gi deg noe tilbake.

Takk, Redmond.

Jeg må ha glemt det.

Ja, det gjorde du.

La meg få presentere min fetter,
Redmond Barry.

Frøken Brady, det kan synes som om...

dere har noe privat å diskutere.

Det er best jeg trekker meg tilbake.

Jeg har ingenting privat å diskutere
med min fetter.

Det synes som om dere har
svært mye å diskutere.

Han betyr ikke mer for meg
enn papegøyen eller skjødehunden min.

Ja visst!

Har du for vane å gi bort...

intime deler av din påkledning
til din papegøye eller skjødehund?

Kan jeg ikke gi et lite bånd til min fetter?

Jo, vær så god, frøken.

Så mange meter du vil.

Når en dame gir presang til en herre,
må andre herrer trekke seg tilbake.

Jeg ønsker dere begge en god dag.

Jack Quin!

Hva er det som foregår?

Det skal jeg si Dem.

Jeg har fått nok av frøken Brady
og deres irske skikker.

Hva er i veien?

Vi venner Dem til irske skikker,
eller så venner vi oss til de engelske.

Det er ingen engelsk skikk
at en dame har to elskere.

Så jeg forventer at De betaler den sum
De skylder meg.

Og jeg sier fra meg enhver rett
til denne unge damen.

Har hun sansen for guttunger,
så la henne få dem.

De spøker!

Jeg har aldri vært mer alvorlig.

John, vent.

Bortskjemte snørrunge!

Du stikker nesa di opp i alt!

Hvilken rett har du til å trette
med en mann fra overklassen?

Redmond, gutten min, sett deg.

Fru Brady, mine damer, må jeg?

Denne skål utbringes altfor sjelden
i min familie...

så derfor utbringes den med stor ære.

Måtte Kapteinen og fru John Quin
lenge leve!

Kyss henne, Jack,
du har fått en virkelig skatt.

Kom igjen, Jack.

Slik det sømmer seg for en mann!

Et langt og lykkelig liv i sammen.

Et langt og lykkelig liv i sammen.

Takk.

Redmond!

Her er min skål for Dem,
kaptein John Quin.

Hvordan våger du å oppføre deg slik
i mitt hus!

Få ungene ut herfra.

Kjære venn, er alt i orden?

Hva i himmelens navn betyr dette bråket?

Faktum er at...

denne unge apen er forelsket i Nora.

Han fant henne og Kapteinen i hagen i dag.

Nå skulle han gjerne myrde Jack Quin.

Jeg har blitt dypt fornærmet i dette huset.

Jeg kan ikke tolerere slik oppførsel.

Jeg er en engelskmann!
Og dertil meget velstående!

Og dette uforskammede svinet...

burde smake pisken!

Herr Quin kan kreve oppreisning
når han måtte ønske...

ved å oppsøke Redmond Barry,
Herre av Barryville.

Jeg følger gutten hjem.

Det var virkelig godt jobbet, Redmond.

Med tanke på din onkels pengeproblemer...

prøver du å bryte et parti som ville
bringe 1500 pund inn i familien årlig...

Quin har lovet å betale de 4000 pundene
som din onkel har i gjeld.

Han tar en pike uten medgift...

som i tillegg byr seg fram til enhver mann.

Og ikke én vil ha henne!

Og du, som burde ha vært knyttet
til din onkel som til din far...

Det er jeg.

Er dette takken for hans vennlighet?

Hjalp han deg kanskje ikke da din far døde?

Har han ikke gitt deg og din mor
et bra hus uten husleie?

Merk deg dette...

jeg vil slåss mot den mannen
som ber om Nora Bradys hånd.

Om så måtte være,
ville jeg slåss mot ham selv inne i kirken.

Det blir ham eller meg.

Jeg tror deg!

Jeg har aldri sett en så målbevisst kar!

Gi meg et kyss, gutt.

Jeg kjenner meg igjen i deg.

Så lenge jeg lever,
vil du aldri trenge en beskytter.

Vil du ta med en beskjed til ham?
Og arrangere et møte?

Må det skje, så må det.

Hør her, Redmond,
dette er en tåpelig affære.

Jenta gifter seg med Quin, merk mine ord.

Og like sikkert er det
at du vil glemme henne.

Du er bare en gutt,
og Quin tar det i betraktning.

Ikke sant, Quin?

Jo.

Dublin er et fint sted.

Hvis du vil reise dit,
og bli der i en måned...

så har du her ti guineas til å leve for.

Gir det Dem oppreisning, kaptein Quin?

Ja, hvis herr Barry unnskylder seg,
og reiser til Dublin...

vil jeg anse hele affæren som avsluttet.

Si at du er lei for det, Redmond.

Det kan du vel si.

Jeg er ikke lei for det.

Og jeg ber ikke om unnskyldning.

Og jeg reiser heller til helvete!

Da er det ikke mer å si om dette.

Gud velsigne deg.

Dette er ikke min pistol.

Det er en av mine.

Vi bruker din, om nødvendig, i neste runde.

Lykke til, Redmond.

Mine herrer...

spenn hanen på pistolene.

Mine herrer...

ta sikte.

En.

To.

Tre.

Er han død?

Steindød.

Dette har vært en trist dag for vår familie.

Du har robbet oss for 1500 i året.

Ri avgårde nå, før politiet kommer.

Det gikk rykter om dette
før vi forlot Kilwangen.

Jeg blir med deg hjem.

Så annerledes Barrys skjebne
kunne ha vært...

hvis han ikke hadde forelsket seg i Nora...

og hvis han ikke hadde kastet vinen
i ansiktet på kaptein Quin.

Skjebnen gjorde ham til en vandrer.

Og duellen med Quin
gjorde ham rotløs i ung alder...

som dere snart skal få se.

Gutten må gå i dekning for en tid, uansett.

Dublin er det beste stedet for ham.

Han kan bli der til ting har roet seg.

Men han har aldri vært hjemmefra før.

Ville han ikke være like trygg her?

Skulle ønske det var sant, tante Belle.

Men lensmannsbetjentene
kan være på vei hit allerede.

Dublin er bare en femdagers ridetur unna.

Ikke en sjel vil kjenne ham der.

Jeg vil nødig nevne dette...

men du vet hva som kan skje
hvis han blir tatt.

Jeg klarer meg.

Jeg klarer meg fint i Dublin, mor.

Ingen unggutt med nyvunnet frihet
og 20 guineas i lomma...

er spesielt trist.

Barry red mot Dublin,
og tenkte ikke så mye på...

hans snille mor som ble alene,
og hjemmet han reiste fra...

som på morgendagen,
og alt nytt den ville bringe.

Unnskyld meg, frøken.

Er det mulig å få litt vann?

God dag, unge mann.

God dag.

Vil du ta en drink med oss?

Nei takk.

Vil du ha noe å spise?

Det er veldig snilt, men jeg må dra videre.

Takk.

Adjø.

Unnskyld meg, sir.

God morgen igjen, unge mann.

Ikke tenk på det engang.

Kom deg ned fra hesten.

Vennligst løft begge hender over hodet.

Kom framover.

Stopp.

Jeg er kaptein Feeney.

Kaptein Feeney!

Kaptein Feeney, til din tjeneste.

Den kaptein Feeney?

Ingen andre.

Kan jeg introdusere deg for min sønn,
Seamus?

Hvem har jeg den ære å snakke med?

Mitt navn er Redmond Barry.

Hvordan står det til, herr Barry?

Nå kommer vi til den mindre hyggelige
siden av vårt bekjentskap.

Vennligst snu deg rundt,
og hold hendene høyt over hodet.

Det må være minst 20 guineas her, far.

Du må være en velstående ung mann.

Kaptein Feeney,
det er alle pengene min mor hadde.

Kan jeg ikke få beholde dem?

Jeg er forfulgt av loven selv.

Jeg drepte en engelsk offiser i en duell,
og er på vei til Dublin til ting roer seg.

Herr Barry...

i mitt yrke hører vi mange slike historier.

Din er den mest gripende jeg har hørt
på ukevis.

Uansett kan jeg ikke imøtekomme
din henstilling.

Men jeg skal si deg en ting.

Du får lov til å beholde de fine støvlene,
som jeg normalt ville ha tatt selv.

Neste by er bare åtte kilometer unna.

Jeg foreslår at du begynner å gå.

Kan jeg ikke få beholde hesten?

Skulle gjerne ha tillatt det...

men slike som oss må være raskere
enn våre kunder.

Ha en god dag, unge mann.

Du kan ta ned hendene nå.

Gales Infanteriregiment, kommandert
av generalløytnant Charles Gale...

som har utmerket seg i de seneste
konfliktene...

trenger nye menn for å erstatte
veteranene...

som fortjener å gå av med pensjon,
på én shilling daglig.

Alle dyktige unge karer
som er frie og kvalifiserte...

og som ønsker å bli herrer
ved å bære våpen...

er herved inviterte til å møte
rekrutteringsoffiseren...

som lover at de skal bli møtt
med all nødvendig oppmuntring...

som egenskaper og god oppførsel
gjør dem fortjente til.

De som imøtekommer disse kvalifikasjoner
vil umiddelbart motta...

Hans Majestets kongelige bonus
på halvannen guineas...

med komplett uniform, våpen og tilbehør.

Kong Georg og Gamle England lenge leve.

For en ung mann i vanskeligheter...

som hadde drept en mann i duell,
og som flyktet fra Lovens lange arm...

virket muligheten til å utmerke seg
i de europeiske krigene...

som et lykketegn.

Kong Georg trengte for sårt nye menn
til å bry seg om deres bakgrunn.

Hei, gutt!

Kan jeg få et nytt drikkebeger?
Dette er fullt av fett.

Dekket av fett!
Gi herren et håndkle og skilpaddesuppe!

Hvis du vil plage ham,
så spør om kona hans...

vaskekjerringa, som banker ham opp.

Toole, er det et håndkle
kona di har vasket?

De sier at hun stadig tørker deg i fjeset
med det.

Spør hvorfor han ikke ville treffe henne
da hun var her i går.

Toole, hvorfor gjemte du deg
da kona di kom på besøk?

Var du redd for ørefikene?

Mine herrer, dere kan avgjøre dette med
knyttnevene, hvis dere ønsker det.

Vi lager i den anledning en firkant.

Vennligst kom denne veien.

Ta hverandre i hånden.

Ta hverandre i hånden.

Innta posisjon.

Ingen biting, sparking eller kloring.

Den siste som står oppreist vinner.

Mine herrer, kampen starter nå!

Barrys opplæring i leiren fortsatte.

Innen en måned var han forvandlet
til en ekte ung soldat.

Regimentet vokste stadig...

ved ankomst av nye tropper...

i forberedelsene på å slutte seg til hæren
som slåss i Tyskland.

Ved en slik anledning...

traff han igjen sin sekundant
fra den fatale duellen...

kaptein Grogan.

Hadde vi enda fått vite
hva som hadde skjedd med deg.

Tenkte du aldri på å skrive til din mor?

Selvfølgelig.

Men jeg skammet meg over
å ha mistet pengene hennes...

sverdet til min far og pistolene...

Jeg kunne ikke fortelle henne det.

Hun ville ikke ha brydd seg om slike ting.

Hun er bare bekymret for deg.

I kveld må du skrive et skikkelig brev.

Fortell henne at du har det bra.

Jeg skal gjøre det.

Hvordan går det med frøken Brady?

Det er bare seks Brady-frøkener nå.

Har det skjedd noe med Nora?

Hun var så fortvilet over at du reiste...

at hun måtte trøste seg med en ektemann.

Hun er nå fru John Quin.

Fru John Quin?

Fantes det enda en John Quin?

Nei.

Den samme, gutten min.
Han kom seg av skaden.

Skuddet ditt kunne ikke skade ham.
Kula var laget av hamp.

Hamp?

Brady-familien ville ikke miste
1500 pund i året.

Så de arrangerte hele duellen,
for å få deg ut av bildet.

Quin var for feig til å gifte seg...

for han var redd for deg.

Men jeg skal si du traff ham godt, gutt.

Med en tjukk stump av hamp.

Han var så redd,
at han var bevisstløs i en time.

Trenger du penger?

Du kan låne av meg.
Jeg har fått et par hundre av din onkel.

Så lenge de varer, lider du ingen nød.

Bare en historiker kan forklare
hva som forårsaket...

Sjuårskrigen i Europa...

som Barrys regiment skulle delta i.

Det er tilstrekkelig å si
at England og Preussen var allierte...

i en krig mot...

Frankrike, Sverige, Russland og Østerrike.

Barrys første møte med krigen...

var bare et mindre slag
mot en fransk baktropp...

som okkuperte en frukthage langs en vei...

hvor den engelske hovedstyrken
ønsket å passere.

Dette slaget er ikke nedtegnet
i historiebøkene...

men det var minneverdig nok
for de som deltok.

Jeg kan bare gi deg hundre guineas...

for jeg tapte resten i kortspill.

Kyss meg, gutt, for vi møtes aldri mer.

Det er ingen sak å drømme om
en ærefull krig i en lun lenestol.

Det er noe helt annet å delta personlig.

Etter hans venns død,
gled Barrys tanker fra militær ære...

til flukt fra den tjenesten...

som han var bundet til for seks år.

Offiserene snakker om ridderlighet...

men husk bøndene, krypskytterne
og lommetyvene som de kommanderte.

Det er med disse sørgelige instrumenter
at store krigere og konger...

har spredd død og fordervelse i verden.

Barry kunne ikke ha havnet
i verre omstendigheter...

enn dem han var i nå.

Men skjebnen aktet ikke
å la ham forbli engelsk soldat.

Det skjedde en hendelse...

som fritok ham fra tjenesten
på en temmelig enestående måte.

Freddie, håper at du ikke blir sint, men...

jeg må fortelle deg noe
som du ikke vil bli glad for.

Hva er det?

Lov meg at du ikke vil bli sint.

Jonathan, kutt ut!
Ikke driv hemmelighetskremmeri.

Hva skjer?

Jeg må dra min vei igjen.

For omtrent to uker.

Herregud, mener du alvor?

Ja. Det er ingenting jeg kan gjøre.

Hvor skal du denne gangen?

Til Bremen, for å bringe
viktige meldinger til prins Henrik.

Men du lovte siste gang
at du aldri skulle gjøre det mer.

Jeg vet det.
Og jeg har holdt min del av løftet, men...

Pontersby mener at bare jeg
kan ta dette oppdraget.

Dette var muligheten han hadde ventet på
til å flykte fra hæren.

Det var bare et par kilometer fra området
som de prøyssiske allierte okkuperte...

hvor offiserens uniform og papirer...

ville tillate ham å reise
uten å vekke mistanke...

og hvor ryktene om deserteringen
ikke hadde nådd.

Vi har ikke mye tid sammen.

Er du sint på meg?

Søren ta deg,
jeg klarer ikke å være langsint.

Åh, Jonathan...

det er i slike stunder jeg skjønner
hvor glad jeg er i deg...

og hvor tomt livet ville bli uten deg.

Frederick!

Barry var glad for å se uniformene
til det prøyssiske infanteriet.

Han var ikke lenger på
engelskokkupert territorium.

Hans planer var å dra til Holland...

som nesten var det eneste
nøytrale landet på den tiden...

og siden få en overfart hjem,
på en eller annen måte.

Mens han red av sted...

følte Barry at han var i sitt ess.

Han var fast bestemt på å aldri mer falle
fra de velståendes rekker.

Unnskyld meg, frøken.

Ja.

God dag.

God dag.

Snakker De engelsk?

Jeg snakker litt.

Jeg har ikke spist i dag, ingen mat.

Er det et vertshus i nærheten
hvor jeg kan innta et måltid?

Nei... Jeg tror ikke det.

Det er ingenting å spise før Grünberg.

Bor du her i nærheten?

Ja.

Kunne du... mate meg? Jeg betaler for det.

Jeg tror det.

Er det en gutt eller ei jente?

En gutt.

Hva er navnet hans?

Peter.

Hvor gammel er han?

Han er ett år gammel.

Hvor er Peters far?

Hvor han er?

Ja.

I krigen.

Hvor lenge har han vært borte?

Beklager, jeg forstod ikke.

Hva?

Åh! En lang stund.

Siden i våres.

Det må være hardt for Dem å være alene.

Det er det.

Det må være farlig for Dem i krigen.

Jeg er offiser, og må gjøre min plikt.

Er De iblant...

ensom?

Iblant.

Hva sa De at navnet Deres var?

Løytnant Fakenham.

Nei, jeg mener...

hva er navnet før Fakenham?

Mitt fornavn?

Jonathan.

Vil du...

bli her hos meg?

For noen dager, eller noe sånt?

Det ville være veldig koselig.

Adjø, min vakre Lischen.

Adjø, Redmond.

Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg.

Ta vare på deg selv.

Måtte Gud være med deg.

En kvinne som taper sitt hjerte
til en mann i uniform...

må være forberedt på å bytte elskere
i raskt tempo...

ellers vil hun få et ulykkelig liv.

Lischens hjerte var som byene i nærheten...

som hadde blitt stormet og okkupert
mange ganger før Barry tok det.

I løpet av fem år med krig...

hadde den fremragende Fredrik
slitt ut mennene i kongeriket...

og måtte derfor bruke rekrutter...

villige til å begå alle slags lovbrudd,
inkludert kidnapping...

for å forsyne sine regimenter
med kanonføde.

God aften.

Jeg er kaptein Potzdorf.
Hvem har jeg æren av å snakke med?

God aften. Jeg er løytnant Fakenham,
Gales Infanteriregiment.

Gleder meg å treffe Dem.

Kan vi hjelpe Dem?

Jeg bringer viktige meldinger,
og må gi meg av sted.

Og Deres bestemmelsessted?

Bremen.

Da er De åpenbart på villspor, løytnant.

Bremen ligger i motsatt retning.

Er De sikker?

Ja.

Det var vel likt seg!

Min avreise ble så brå at min overordnede
glemte å lage skikkelige kart.

Jeg forstår.

De må ikke bli fornærmet, løytnant...

men har De identitespapirer?

Ja, selvfølgelig.

Kunne jeg få se dem?

Selvfølgelig.

Takk.

Takk, løytnant.
Jeg håper jeg ikke har forulempet Dem.

Slett ikke.

Siden vi skal i samme retning...

kan jeg få tilby Dem et måltid
og en seng for natten...

og et skikkelig kart for reisen?

Det er meget snilt av Dem, kaptein.
Det er en ære å takke ja.

Barry ble svært høflig behandlet...

og de stilte ham spørsmål om England.

Han svarte som best han kunne,
og diktet opp resten.

Han beskrev kongen og ministre...

og skrøt av at den britiske ambassadøren
i Berlin var hans onkel...

og tilbød til og med Potzdorf
et presentasjonsbrev.

Hans vert virket tilfreds med historiene.

Men han ledet Barry inn i
en dyktig kombinasjon av spørsmål...

og smiger.

Jeg vet så lite om Deres land, England...

men jeg vet at det er den modigste
nasjonen i verden...

og at vi er heldige som har slike allierte.

Løytnant Fakenham...

la oss skåle for vennskapet
mellom våre to prektige nasjoner.

Til våre to prektige nasjoner.

De er sannelig heldig
som skal til Bremen i morgen.

Jeg kjenner en av de nydeligste kvinnene
i Europa der.

Kunne De ta med et brev til henne?

Naturligvis.

Forresten,
hvem er det De bringer meldinger til?

General Williamson.

General Williamson?

General Percival Williamson?

Ja, det er ham.

Denne mannen er arrestert.

Arrestert? Kaptein Potzdorf...

Jeg er en britisk offiser.

De er en løgner og en bedrager.

De er en desertør.

Jeg mistenkte Dem i dag morges.
Deres løgner og historier bekreftet det.

De skal bringe meldinger til en general
som har vært død i ti måneder...

Den britiske ambassadøren i Berlin...

er liksom Deres onkel,
med det latterlige navnet O'Grady.

Vil De rekrutteres til vår hær,
eller bli overgitt?

Jeg rekrutterer meg.

Den prøyssiske militærtjenesten var verre
enn den engelske.

Livet til en menig soldat var redselsfullt.

Det var uopphørlig straff.
Alle offiserer hadde rett til å straffe.

Spissrotgang var en vanlig straff
for mindre overtredelser.

Alvorligere overtredelser ble straffet
med lemlestelse eller døden.

Ved Sjuårskrigens slutt var hæren...

berømt for sin disiplin,
opprettholdt av prøyssiskfødte offiserer.

Men den var hovedsakelig sammensatt...

av menn fra de laveste samfunnslag...

innleid eller stjålet
fra andre europeiske nasjoner.

Barry havnet i svært dårlig selskap...

og ble raskt en ekspert i vitenskapen
om upassende oppførsel.

Hjelp.

Få meg ut herfra.

Obersten kunngjorde i sin tale
at kongen var tilfreds...

med regimentets innsats
i slaget ved Audorf...

og med korporal Barrys dristige redning
av kaptein Potzdorf...

som skulle belønnes med
en sum på to gull-fredericker.

Korporal Barry, åtte steg fremad...

marsj!

Korporal Barry.

De er en tapper soldat,
åpenbart av god familie...

men De er doven og prinsippløs.

De utøver dårlig innflytelse på mennene.

Og selv om De er aldri så modig,
kommer det neppe noe godt ut av det.

Jeg håper at obersten tar feil.

Jeg har havnet i dårlig selskap,
men jeg gjør bare som de andre soldatene.

Jeg har aldri hatt en venn
eller en beskytter...

som har kunnet vise
at jeg er for god for dette.

Obersten kan si at jeg er ødelagt,
og sende meg til helvete.

Men jeg ville dra til helvete
for å tjene regimentet.

Korporal Barry, tre av.

Krigen tok slutt, og Barrys regiment
lå i garnison i hovedstaden.

I den senere tid hadde han innyndet seg
hos kaptein Potzdorf...

hvis tiltro til ham
var i ferd med å bringe frukter.

God morgen, Redmond.

God morgen, kaptein.

Jeg vil presentere deg for min onkel,
justisministeren.

God morgen, herr minister.

Redmond...

Jeg har snakket med ministeren,
og din lykke er gjort.

Vi skal få deg ut av Hæren...

ansette deg i politiet, og når tiden er inne...

sørger vi for at du blir flyttet
til en bedre avdeling.

Takk, kaptein.

Din lojalitet og din tjeneste
har behaget meg.

Det har oppstått en situasjon
hvor vi trenger din hjelp.

Hvis du lykkes...

vil du få en god belønning.

Jeg skal gjøre mitt beste.

Det gjelder en herre i Berlin,
i tjeneste hos keiserinnen av Østerrike.

Han kaller seg for Ridder av Balibari.

Tilsynelatende en profesjonell gambler.

Han er en libertiner:

Glad i kvinner og god mat...

avslepne manerer, imøtekommende.

Han snakker fransk og tysk flytende.

Men vi har grunn til å mistenke
at herren av Balibari...

er født i ditt hjemland, Irland.

Og at han er her som spion.

Din kjennskap til engelsk...

gjør deg ideell til å gå i hans tjeneste...

for å finne ut om han er en spion.

Interesserer dette oppdraget deg?

Jeg er interessert i alt
som kan tjene Dem...

og kaptein Potzdorf.

Du vil ikke kjenne til et ord engelsk.

Hvis Ridderen bemerker aksenten din,
si at du er ungarer.

Du tjenestegjorde i krigen.

Du forlot Hæren av medisinske grunner...

og tjenestegjorde for de Quellenberg
i to år.

Han er nå i hæren i Schlesien,
men du får en attest fra ham.

God morgen, min herre.

Så De er den unge mannen
som Seebach anbefalte.

Ja, min herre, her er mine anbefalingsbrev.

Deres navn er Lazlo Zilagy?

Ja, min herre.

De Quellenberg anbefaler Dem sterkt.

Han er en meget bra mann.

Det var uforsiktig av ham...

men når Barry så Ridderens prakt...

og edle manerer...

følte han seg ikke i stand til
å fortsette med falsk identitet.

De som aldri har vært i eksil...

vet ikke hva det vil si å høre
en vennlig stemme i fangenskap...

og vil ikke forstå årsaken...

til det forestående følelsesutbruddet.

De virker for meg som den rette.

Takk, min herre.

Er De syk?

Sir...

jeg har noe å bekjenne Dem.

Jeg er ire.

Mitt navn er Redmond Barry.

Jeg ble bortført til den prøyssiske hær.

Nå har jeg blitt satt i Deres tjeneste...

av min kaptein, Potzdorf,
og hans onkel, justisministeren...

for å holde oppsyn med Deres handlinger...

og for å informere dem.

Ridderen ble svært beveget
over å møte en landsmann.

For han var også i eksil.

Og en vennlig stemme, et blikk...

brakte minnene om hjemlandet tilbake.

Han er meget religiøs,
og går regelmessig i kirken.

Etter messen kommer han hjem til frokost.

Og så kjører han en tur, for å få frisk luft.

Barry rapporterte regelmessig
til Ministeren.

Detaljene var fastsatt på forhånd
sammen med Ridderen.

Han fikk beskjed om å fortelle sannheten...

så lenge det holdt.

Informasjonen han gav
var meget detaljert og nøyaktig...

men ikke spesielt viktig.

Vin eller punsj, min herre?

Vin.

Det ble bestemt at Barry skulle fortsette
i tjenerrollen.

For utenforstående skulle han ikke kunne
et ord engelsk.

Han skulle passe på trumfkorten
mens han serverte vinen.

Et formidabelt falkeblikk...

og et naturlig talent...

gjorde ham i stand til å hjelpe
sin kjære beskytter...

mot motstanderne rundt spillebordet.

For eksempel,
hvis han tørket av bordet med en klut...

da hadde motspilleren sterk ruter.

Å flytte på en stol, betydde ess og konge.

Hvis han sa: "Punsj eller vin, min herre?"...

betydde det hjerter, og så videre.

Prinsen av Tübingen...

som hadde fortrolige forbindelser
med Fredrik den Store...

var lidenskapelig spillegal,
som de fleste andre herremenn...

ved nesten alle hoff i Europa.

De skylder 15 500 gull-fredericker.

Ridder...

selv om jeg ikke vet hvordan...

så tror jeg De har jukset.

Jeg benekter Deres Nådes beskyldning...

og ber Dem om å forklare hvordan.

Jeg vet ikke.

Men jeg er sikker på det.

Deres Nåde skylder meg
15 500 gull-fredericker...

som jeg hederlig har vunnet.

Ridder...

hvis De vil ha pengene nå,
må De slåss for dem.

Hvis De vil være tålmodig...

betaler jeg Dem kanskje senere.

Deres Nåde,
hvis jeg er så tam at jeg godtar dette...

da bør jeg oppgi denne ærefulle
og lukrative beskjeftigelsen.

Det er ikke mer å si om saken.

Jeg står til Deres disposisjon,
for hva De måtte ønske.

God natt.

Ble prinsen lurt?

Nei, ikke etter det jeg vet, herr minister.

Jeg tror han vant pengene på ærlig vis.

Hva kommer Ridderen til å gjøre?

Jeg er ikke sikker.

Prinsen sa at hvis han ville ha pengene,
måtte han slåss for dem.

Et møte med prinsen er umulig.

Prinsen har ikke gitt ham noe valg.

Klarer du å komme tilbake hit i morgen,
uten å vekke mistanke?

Jeg vet at de ikke tillater
et møte med prinsen.

Men med hvilken grunn skulle han
betale meg det han skylder?

Du må fortelle at jeg akter
å kreve godtgjørelse.

Ikke se så lei deg ut, gutt.

De kan ikke skade meg,
det sørger Ambassaden for.

I verste fall kan de forvise meg
fra dette dystre landet.

Og skjer det, så ikke vær bekymret...

du skal ikke etterlates her.

Ikke vær redd for det.

Kongen har besluttet
å landsforvise Ridderen.

Har han allerede krevd godtgjørelse?

Ikke ennå, men jeg tror han gjør det...

muligens i dag.

Da må vi ordne dette i morgen.

Alle forberedelsene er gjort.

Du sa at han tar en kjøretur
etter frokost hver dag.

Ja.

Skulle det være noen grunn til
at han ikke gjør det i morgen?

Nei.

Godt.

Når Ridderen kommer ut til vognen
på morgenen...

vil han bli møtt av to offiserer,
og eskortert til grensen.

Bagasjen hans vil bli ettersendt.

Glimrende.

Klokken ti neste morgen...

skulle Ridderen av Balibari...

ut på sin sedvanlige kjøretur.

Hvor er min tjener, Lazlo?

Jeg skal heise ned trinnene, min herre.

Hva skjer?

Vennligst stig inn.

Er jeg arrestert?

Vi skal kjøre til grensen.

Grensen? Men jeg er på vei
til den østerrikske ambassadøren.

Jeg har ordre om å eskortere Dem
til grensen...

og se Dem vel over på den andre siden.

Jeg skal ikke til grensen.

Jeg har et svært viktig ærend
hjemme hos Østerrikes ambassadør.

Jeg har ordre om å føre Dem til grensen,
ved hjelp av alle nødvendige midler.

Kommer De frivillig...

får De denne pungen
på vegne av prinsen av Tübingen...

som inneholder 2000 gull-fredericker.

Hele Europa skal få høre om dette.

Og så, uten papirer og pass...

og overvåket av to prøyssiske offiserer...

ble Barry eskortert over grensen
til Sachsen og til friheten.

Ridderen hadde krysset grensen natten før.

Takket være disse vidunderlige
omstendighetene, var Barry igjen fri...

og begynte som profesjonell gambler...

fast bestemt på å heretter leve livet
som en velstående herre.

Firer vinner.

Snart ble han og Ridderen mottatt
ved alle hoff i Europa...

og de ble raskt...

innlemmet i sosietetskretser
hvor kortspill stod høyt i kurs...

og hvor professorer i vitenskapen
alltid ble ønsket velkommen.

Sjueren.

Hvorfor ikke sjueren?

Alle... alle, ja.

Ingen flere innsatser.

Nummer sju...

taper.

Sett Deres innsatser.

Ridder, kunne De gi meg et lån
på 5000 franske franc?

Selvfølgelig, lord Ludd.

Fem tusen.

Alt satses på fireren.

Jeg vet det, alt på fireren.

Ingen flere innsatser.

Fireren taper.

Det er ikke så farlig.

Jeg er trett.

Hva sier dere til en middag?

Unnskyld meg, lord Ludd.

Om De ikke har noe i mot det.

Slett ikke.

De spilte alltid på kreditt
med høytstående eller adelige personer.

De presset aldri på for å få gevinsten...

og de avslo aldri betalingsutsettelser.

Men stakkars han som ikke betalte
når fristen for utsettelsen var løpt ut.

Barry ventet garantert på ham
med regningen.

Det var få som ikke punget ut.

Salute.

Det var Barrys ferdigheter med kården,
og hans beredskap til å bruke den...

som opprettholdt firmaets rykte,
for å si det sånn.

I posisjon!

Jeg betaler i dag.

Men som det vil vise seg, deres liv...

selv om det var aldri så strålende,
var aldri uten fare og vanskeligheter...

og krevde talent og pågangsmot
for å oppnå suksess.

Det krevde også at de måtte leve
et omflakkende liv.

Og selv om de alltid hadde hatt
hellet med seg...

og gode kort på hånden,
hadde de ikke annet igjen for arbeidet...

enn noen fine klær og et par bijouterier.

Fem år i Hæren,
samt betydelig verdenserfaring...

hadde visket ut romantiske forestillinger
om kjærlighet...

som Barry begynte livet med.

Og han hadde planer,
som mange herrer hadde hatt før ham...

om å gifte seg med en velstående kvinne.

Og som det ofte skjer...

så oppstod disse tankene samtidig med
at hans øyne falt på en dame...

som kommer til å spille en betydelig rolle
i hans livsdrama.

Grevinnen av Lyndon...

Vicomtesse Bullingdon av England...

Baronesse av Castle Lyndon av Irland.

En kvinne med store rikdommer
og betagende skjønnhet.

Hun var Sir Charles Lyndons hustru...

Ridder av Bath...

Minister under Georg III
ved flere hoff i Europa.

En krøpling, kjørt rundt i en stol...

slitt ut av gikt,
og en rekke andre sykdommer.

Hennes høyhets prest, herr Runt...

var formynder for hennes sønn,
den unge Vicomte Bullingdon...

en trist liten gutt,
som var svært knyttet til sin mor.

Jeg går ut for å ta litt frisk luft.

Ja, min lady.

For å gjøre en lang historie kort...

seks timer etter at de møttes,
var Hennes Høyhet forelsket.

Og straks Barry kom i hennes selskap...

fant han utallige anledninger
til å fordype bekjentskapet...

og hun slapp ham knapt ikke av syne.

God aften, mine herrer.

Sir Charles.

God aften, herr Barry.

Er De ferdig med min hustru?

Unnskyld?

Jeg vil heller bli kjent som hanrei
enn som en narr.

Jeg tror De har fått for mye å drikke.

Hva?

Tilfeldigvis var det presten
som presenterte meg for Deres hustru...

for å rådgi meg om religiøse emner,
som hun er ekspert på.

Han ønsker... å ta min plass.

Han ønsker å ta min plass.

Er det ikke gledelig for meg,
nå som jeg nærmer meg slutten...

at mitt hjem blir fylt av lykke...

og min kone er så glad i meg,
at hun tenker på å utnevne en etterfølger?

Er det ikke trøstende å se henne
som en omtenksom husmor...

som gjør alt i stand til min avreise?

De tenker vel ikke på å forlate oss?

Ikke så raskt som De skulle ønske, kanskje.

Jeg har vært døden nær mange ganger
i disse fire årene.

Og det har alltid vært et par kandidater...

som bare har ventet på å søke stillingen.

Jeg beklager, herr Barry.

Jeg liker ikke å måtte la Dem
eller noen annen vente.

De kunne kanskje bestikke min doktor...

eller la kokken krydre omeletten min
med arsenikk, eller hva?

Hva er oddsen for at jeg lever
til jeg får se herr Barry hengt?

Den som ler sist, ler best.

Mine herrer.

Jeg henter en kirurg.

Ta en slurk brandy, sir Charles.

Fra et utdrag av Saint James Krønikene:

"Døde i Spa, i Belgia...

"Sir Charles Reginald Lyndon...

"Ridder av Bath, parlamentsmedlem...

"og i flere år...

"Hans Majestets representant
ved flere europeiske hoff.

"Navnet han etterlot seg
er meget kjært for alle hans venner. "

PAUSE

DEL II

INNEHOLDER EN REDEGJØRELSE

FOR DE UHELL OG ULYKKER
SOM RAMMET BARRY LYNDON

"Kjære menighet...

"vi er samlet her i Guds åsyn...

"og foran denne menighet...

"for å forene denne mann og kvinne
i den hellige ektestand."

Et år senere, den femtende juni...

i år 1773...

hadde Redmond Barry æren av å føre
Grevinnen av Lyndon til alteret.

Vielsen ble forrettet av pastor Runt,
som var Hennes Høyhets prest.

"Og skal derfor ikke på noen måte gjøres...

"eller foretas på en forhastet måte...

"lettsindig eller løsaktig...

"for å tilfredsstille menns kjødelige lyster...

"som brutale beist uten medfølelse.

"Men med ærbødighet...

"diskresjon...

"overveielse...

"nøkternhet...

"og i gudfryktighet.

"I ærbødig betraktning av den befaling
som instituerte ekteskapet.

"Som først...

"ble instituert for at barn
skulle fødes og oppdras...

"i frykt for Herren,
og for å prise Hans hellige navn.

"Deretter...

"ble det instituert for å forhindre
synd og hor."

Barry hadde nådd høyden av rikdom...

og ved egen innsats hadde han tatt
steget opp i høyere sosiale kretser...

ved å skaffe seg Hans Majestets
nådige tillatelse til å føye navnet...

til sin skjønne Lady til sitt eget.

Fra den dagen ervervet
Redmond Barry status...

og tittel som "Barry Lyndon".

Kunne du holde opp med å røyke en stund?

Lady Lyndon opptok raskt en plass
i Barrys liv...

som ikke var særlig viktigere
enn de elegante teppene og maleriene...

som utgjorde den behagelige rammen
om hans eksistens.

Lord Bullingdon, du virker trist i dag?

Du skulle være glad for
at din mor har giftet seg igjen.

Ikke på denne måten.

Og ikke med slikt hastverk.

Og slett ikke med den mannen.

Jeg tror du dømmer din mor for hardt.

Liker du ikke din nye far?

Ikke noe særlig.

Han virker for meg som en lykkejeger.

Jeg tror ikke at han elsker min mor.

Og det sårer meg å se
hvordan hun dummer seg ut.

Ved årets slutt nedkom Hennes Høyhet
med en sønn.

Bryan Patrick Lyndon, kalte de ham.

Hennes Høyhet og Barry
levde etterhvert helt adskilte.

Det var han som bestemte
at hun foretrakk et rolig liv...

for han mente at kvinner burde være
beskjedne og stille.

Dessuten var hun en mor,
som ville ha stor omtanke...

for påkledning, oppdragelse og degging
av deres lille Bryan.

Uansett hvem dette gagnet,
så mente Barry...

at hun skulle oppgi livets gleder
og utskeielser...

og overlate den plikten,
slik det sømmet seg for en ansett familie...

til ham.

Lady Lyndon hadde et melankolsk
og sentimentalt lynne...

og etterlatt slik av sin mann,
var hun sjelden lykkelig.

Nå måtte hun også føye til sjalusi
til klagesangen...

og fant rivaler
selv blant sine tjenestejenter.

Samuel, hva er klokken?

Fem på halv tolv, min lady.

Skal vi la dette være siste runden?

God morgen, mine damer.

Unnskylder dere oss?
Jeg må snakke med lady Lyndon alene.

Unnskyld.

Denne kappen er laget av fineste fløyel...

mesterlig brodert med sølvtråd.

Finere fløyel veves ikke,
ingen er bedre enn denne.

Vennligst ha meg unnskyldt.

God morgen, kjæreste.

Vi tar med barna på en tur til landsbyen.
Vi er tilbake til tetid.

Ha det hyggelig. Vi sees da.

Ha det bra, vesle Bryan.

Lord Bullingdon.

Pass godt på din mor.

Kom og gi faren din et skikkelig kyss.

Lord Bullingdon...

er det slik du oppfører deg mot din far?

Lord Bullingdon, har du mistet stemmen?

Min far var Sir Charles Lyndon.
Jeg har ikke glemt ham, selv om andre har.

Lord Bullingdon, du fornærmer din far!

Mor, du har fornærmet min far.

Kjæreste, kan du unnskylde oss?
Vi må diskutere noe under fire øyne.

Mine herrer.

En.

To.

Seks.

Lord Bullingdon...

jeg har alltid prøvd
å komme godt overens med deg.

Men én ting skal være klart:

Som menn tjener meg, tjener jeg dem.

Jeg har aldri gitt ris til en Lord før...

men hvis du tvinger meg,
blir jeg nok raskt vant til det.

Har du noe å si til ditt forsvar?

Nei.

Da kan du gå.

Barry trodde, og ikke uten grunn...

at Bullingdon hadde erklært krig mot ham
helt fra begynnelsen...

og at de onde følgende det fikk...

var resultat av Bullingdons verk.

Jeg skal gjøre deg
til en ekte tryllekunstner nå, Bryan.

Jeg skal vise deg den magiske knuten.

Som Bullingdon ble mann...

vokste hans hat til Barry
med en intensitet...

som bare hadde sitt like
i hans sterke hengivenhet til sin mor.

Veldig bra, Bryan. Et lite bukk.

Legg det på bordet for meg. Takk.

Til Bryans åtteårsdag kom den lokale
adelen og godseiere og deres barn...

for å vise sin aktelse.

På innsiden og utsiden er det tomt.

Beveg hånden over den. Er det noe der?

Vidunderlige fargerike silkelommetørklær!

Nå må du bukke, Bryan, det var flott gjort.

Veldig bra.

La oss se om du har noe bak øret.

Ja, det har du.

En liten ball. Vi lar den forsvinne.

Borte vekk.

Her er den, bak albuen min.

Beveg hånden over
mitt grønne silkelommetørkle...

og se om vi kan lage en magisk blomst.
Skal tro om vi klarer det?

Her er den.

Regnbuens farger.

Du kjenner alle regnbuens farger,
unntatt én, Bryan.

Min magiske boks er tom.

De lager fargen... hvit.

Og her er min egen...

nydelige hvite kanin.

Bryan, du har vært veldig flink.
Du må bukke.

Vi krøp opp på fortet,
og jeg hoppet over muren først.

Kameratene mine hoppet etter meg.

Du skulle ha sett ansiktene
til franskmennene, da 23 ville demoner...

med sverd og pistoler, hugg og skudd,
kom brasende inn i fortet deres.

På tre minutter hadde vi hugget av
like mange hoder...

som det var kanonkuler.

Senere fikk vi besøk
av vår noble prins Henrik.

"Hvem er mannen bak dette?"
Jeg trådte fram.

"Hvor mange hoder hugget du av?",
spurte han.

"Nitten", svarte jeg,
"i tillegg så såret jeg mange".

Sannelig min hatt brøt han ikke ut i gråt.

"Prektige, prektige kamerat", sa han.

"Her har du nitten guineas,
en for hvert hode du hugget av."

Hva synes du om det?

Fikk du beholde hodene?

Nei, de blir alltid kongens eiendom.

Kan du fortelle en annen historie?

Jeg forteller deg en i morgen.

Vil du spille kort med meg i morgen?

Så klart. Nå må du sove.

Vil du la lysene brenne?

Store gutter sover ikke med tente lys.

Jeg er redd for mørket.

Skatten min,
det er ingenting å være redd for.

Men jeg liker å ha lysene tent.

Ja vel, så får du sove da, med lysene tent.

Takk, pappa.

God natt.

Åh, Redmond!

Hvilken velsignelse å se gutten min
i den posisjon han fortjener.

Det har kostet meg flesk
for å oppdra ham til det.

Lille Bryan er en henrivende gutt...

og du lever i stor prakt.

Din kone vet at hun har en skatt...

hun ikke ville ha hatt,
hadde hun enn giftet seg med en hertug.

Men hvis hun skulle gå lei av
min ville Redmond...

og av hans gammeldagse irske vaner...

eller om hun skulle dø...

hvilken fremtid ville det bli
for min sønn og sønnesønn?

Selv eier du ingenting...

og du kan ikke gjøre forretninger
uten hennes underskrift.

Ved hennes død vil hele godset
gå til den unge lord Bullingdon...

som er lite begeistret for deg.

I morgen kan du være blakk...

og vesle Bryan vil leve
på sin stebrors nåde.

Skal jeg fortelle deg noe?

Det er bare på én måte
du og din sønn kan føle dere trygge.

Du må oppnå en tittel.

Jeg får ikke ro på meg
før du har blitt lord Lyndon.

Du har innflytelsesrike venner.

De kan fortelle deg hvordan du må gå fram.

For penger som brukes på riktig tid
og måte...

kan man oppnå hva det skal være.

Og Barry kjente noen som visste hvordan
disse tingene skulle gjøres.

Dette var den distingverte advokaten
og tidligere minister...

Lord Hallam...

hvis bekjentskap han hadde gjort
ved spillebordet.

Kjenner De tilfeldigvis
den trettende jarlen av Wendover?

Jeg tror ikke det.

Han er en av kammerherrene
til Hans Majestet...

hvis forhold til monarken er svært fortrolig.

Etter min mening,
gjør du klokt i å satse på ham...

som en støttespiller
i din streben etter en adelstittel.

Når jeg hjelper en person, herr Lyndon,
kan han eller hun være trygg.

Ingen vil lenger tvile på dem.

Mine venner er de beste.
Ikke at de er de mest dydige...

eller de minst dydige, eller de smarteste...

eller de dummeste,
de rikeste eller mest privilegerte.

Men de er de beste.

Med andre ord, folk man ikke tviler på.

Jeg kan ikke si hvor lang tid det vil ta.

Som De forstår, er det ingen enkel sak.

Men enhver herre med et gods,
og 30 000 i året...

skulle ha en adelstittel.

Og bak meg stod det en ukjent mann.

Jeg så på ham, og han sa til meg:

"Unnskyld meg, kan De si om
lord Wendover lever eller er død?"

Jeg ble så paff, at jeg kunne ikke svare.

Så ble jeg sint, og sa: "Han er død!"

Streben etter en adelstittel
var en av Barrys mindre heldige handlinger.

Han gjorde store oppofrelser
for å oppnå den.

Han sløste ut penger her,
og diamanter der.

Han kjøpte eiendommer
og betalte det tidoble...

han kjøpte malerier og pyntegjenstander
til skyhøye priser.

Han underholdt de vennene
som støttet hans streben...

og alle, bortsett fra kongen selv,
var villige til å støtte ham.

Og bestikkelser forekom,
også i de høyere kretser.

Faktisk så nær Hans Majestets krets,
at du ville bli overrasket over...

hva adelsmenn var villige til å gjøre
for å motta lån.

Dette er malt av Ludovico Cordi...

Alessandro Alloris lærling.

Det er datert 1605...

og fremstiller
"De tre hellige kongers tilbedelse".

Det er vakkert.

Ja.

Jeg elsker måten maleren har brukt
den blåfargen.

Ja, det er veldig vakkert.

Hva er prisen på dette?

Vel, det er ett av mine beste bilder.

Men hvis De virkelig liker det,
blir vi sikkert enige om en pris.

Lord Wendover.

Jeg er glad for å se Dem, lord Wendover.

Noe nytt om lady Wendover?

Takk, Deres Majestet, hun er mye bedre.

Godt! Gi henne mine hilsener,
og si at vi savner hennes selskap her.

Og hva med Deres praktfulle sønner?

De har det bra. Charles har reist til sjøs
med kaptein Geary på Ramillies.

John har reist til Oxford
for lære å preke og be.

Godt.

Deres Majestet,
får jeg presentere herr Barry Lyndon.

Herr Lyndon.
Vi var meget glad i Sir Charles Lyndon.

Og lady Lyndon?

Hun har det bare bra, Deres Majestet.

Herr Lyndon finansierte et kompani
som slåss mot opprørerne i Amerika.

Godt, herr Lyndon.
Finansier et kompani til, og reis med dem.

Barry var født smart nok
til å tjene en formue...

men var ute av stand til å holde på den.

For egenskapene som hjelper en mann
til rikdom...

er ofte de samme som forårsaker
at han mister den senere.

Nå var han tynget av plagsomme ansvar...

som følger med status og rikdom.

Og hans liv nå...

dreide seg om å kladde brev
til advokater og pengeutlånere...

og endeløs korrespondanse...

med dekoratører og kokker.

Mine herrer, jeg blir borte i fem minutter.
Fortsett med arbeidet deres.

Ja, sir.

Bully.

Hva betyr...

"anstrengende"?

Bryan, jeg prøver å jobbe.

Men hva betyr det?

Det betyr
"en prestasjon som krever styrke".

Hva betyr "kvadrangel"?

Et kvadrangel er en figur med fire sider,
som et kvadrat eller et rektangel.

Vær stille nå,
og la meg fortsette å arbeide.

Bryan, vær stille!

Har du sett blyanten min?

Nei.

Bryan, slutt å bråke så fælt.

Det er min blyant.

Nei.

Det er min blyant.

Har hatt den i hele dag.

Det er min blyant!

Hør her, vær stille!

Det er min blyant!

Jeg skal gi deg en lærepenge!

Hva er det som skjer her?

Jeg sa at du aldri skulle legge hånd
på dette barnet!

En.

To.

Seks.

Er det alt, Redmond Barry?

Ja, det er alt.

Hør på meg nå.

Fra dette øyeblikk,
vil jeg ikke bli straffet av deg mer.

Jeg dreper deg
hvis du legger hånd på meg igjen.

Er det klart, sir?

Kom deg ut!

Synes De ikke at han passer i mine sko,
Deres Høyhet?

Kjære barn...

det er synd for deg at jeg ikke er død.

For da ville Lyndon-familien
ha hatt en verdig representant...

og nytt godt av alle fordeler...

av den fremragende blodslinjen
til Barry av Barryville-slekten.

Ville de ikke det...

herr Redmond Barry?

Så høyt som jeg elsker dette barnet...

burde du vite at jeg kunne ha elsket
hans eldre bror...

hadde han vist seg verdig
til en mors kjærlighet.

Mor!

Jeg har tatt imot så mye
et menneske kan tåle...

dårlig behandling av den frekke irske
pampen som du går til sengs med.

Det er ikke bare hans lave herkomst
og brutale manerer som frastøter meg.

Det er derimot hans skammelige oppførsel
mot Hennes Høyhet...

hans brutale og hensynsløse oppførsel...

hans åpenbare bedrag...

hans skamløse tyverier og svindler
av min rikdom og av din.

Siden jeg ikke kan tukte denne
simple pøbelen, holder jeg ikke ut...

å se hans behandling av deg...

og siden jeg skyr hans selskap
som pesten...

har jeg besluttet å reise bort,
og aldri komme tilbake.

Ikke i løpet av hans motbydelige liv...

eller i løpet av mitt eget.

Har Deres Høyhet selskap?

Nei, jeg spiser alene.

Roastbiffen er meget god, min herre.

Hallo, Neville. Hvordan går det?

Hallo.

Jeg ser du er alene.
Vil du slutte deg til meg?

Takk, Barry, det er veldig snilt, men...

jeg venter på noen.

For en skam! Lady Lyndon og jeg
har savnet deres selskap.

Bring mine hilsener til lady Lyndon.

Si at jeg har vært svært opptatt,
med liten tid til selskapelighet.

Greit.

Den åttende i neste måned
kommer noen venner for å spille kort...

vi hadde satt pris på om du
og lady Wendover ville komme.

Jeg skal se,
men jeg tror jeg er opptatt den kvelden.

Håper du ikke er opptatt.
Vi skulle gjerne treffe dere igjen.

Jeg skal skrive og si i fra.

Jeg ser fram til å høre fra deg.
Det var godt å se deg igjen.

Selv hvis han hadde myrdet
lord Bullingdon...

kunne han ikke ha blitt møtt
med mer kulde og forakt...

enn det han nå ble møtt med i by og bygd.

Hans venner snudde ryggen til ham.

Det oppstod en legende
om hans grusomhet mot sin stesønn.

Alle ubetalte regninger kom på én gang.

Regninger han hadde skaffet seg
i årene han hadde vært gift...

og som alle kreditorene
sendte ham samtidig.

Tallet på dem var urovekkende.

Barry var fanget i et uløselig nett
av regninger og gjeld...

av pant og forsikringer,
og alt det onde som fulgte med dem.

Lady Lyndons inntekt ble redusert
til et minimum...

for å tilbakebetale disse kravene.

Synes du det var bra?

Glimrende.

Hvem er dette?

Det er en påfugl på veggen.

Hva sier den?

Jeg så denne fuglen i går.

Hvem er det?

Mamma i vognen.

Skal hun til London?

Jeg vet ikke.

Barry hadde sine feil...

men ingen kunne si
at han ikke var en kjærlig far.

Han elsket blindt sin sønn.

Han nektet ham ikke noe.

Det er umulig å begripe hvor store håp
han hadde til gutten...

og hvordan han henga seg
til fremtidsvyer...

om hans fremtidige suksess og posisjon
i verden.

Men skjebnen hadde bestemt at han ikke
skulle etterlate seg etterkommere...

og at han skulle ende sitt liv...

fattig, ensom...

og barnløs.

Pappa.

Ja, Bryan?

Kan du kjøpe en hest til meg?

Kjøpe en hest til deg?

Ja, pappa.

Men du har jo allerede vesle Julia.

Hun er bare en ponni,
jeg vil ha en ordentlig hest.

Da kan jeg ri med deg på jakt.

Tror du at du er stor nok til det?

Åh, ja!

Jonathan Plunkett er bare ett år eldre
enn meg, og han rir med sin pappa.

Jeg må tenke på det.

Vær så snill, si ja! Det er ingenting jeg
heller vil ha enn en hest.

Jeg skal tenke på det.

Åh, takk, pappa. Takk!

Hvor mye skal du ha for ham?

Ett hundre guineas.

Han er en fin liten hest,
men jeg tror ikke han er verdt det.

Syttifem virker mer som en riktig pris.

Jeg godtar åtti guineas,
men ikke en shilling mindre.

Fem guineas kan ikke være kilde
til uenighet. Da sier vi åtti.

Avtale.

Ta hesten til Doolans gård.
Si at han trenger å trenes.

Si at det er bursdagsgaven til Bryan,
og at det skal være en hemmelighet.

Husk det selv.

Pappa.

Hva er det, gutt?

Kjøpte du den hesten?

Hvilken hest?

Hesten du skulle kjøpe til bursdagen min.

Jeg vet ikke om noen hest.

Men en av stallguttene fortalte Nelly
at du allerede hadde kjøpt den...

og at den er på Doolans gård,
hvor stallgutten trener den.

Er det sant?

Når har du bursdag?

Neste tirsdag.

Du får vente til da og se.

Da er det sant! Åh, takk, pappa!

Ja, mamma?

Lov meg at du bare rir den hesten
når din far er med.

Ja, mamma, jeg lover.

Og jeg kan love deg skikkelig juling...

hvis du går til Doolans gård for å se den
før bursdagen din.

Ja, pappa.

Forstår du?

Ja, pappa.

Lover du?

Ja, pappa, jeg lover.

Spis maten din nå.

Beklager å forstyrre Dem, herr Lyndon...

men jeg tror at Bryan har vært ulydig...

og stukket av til Doolans gård.

Da jeg gikk på rommet hans,
fant jeg sengen tom.

En av kokkene så ham på gårdsplassen
ved daggry.

Så du ham?

Han må ha gått gjennom rommet mitt
mens jeg sov.

Åh, herregud! Hva har skjedd her?

Jeg så guttungen ri over enga, sir...

og at han hadde problemer
med å mestre hesten.

Plutselig steilet hesten og falt,
og guttungen ble kastet av.

Åh, Bryan, hvorfor adlød du meg ikke?

Jeg beklager, pappa.

Gir du meg juling nå?

Nei, skatten min.

Jeg gir deg ikke juling.

Ta hesten min,
og ri som fanden til doktor Broughton.

Si at samme hva han gjør,
må han komme med én gang. Forstått?

Doktorene ble tilkalt.

Men til hvilken nytte er en doktor,
mot en slik ond og usynlig fiende?

Det som skulle komme, bekreftet bare
hvor håpløs barnets situasjon var.

Foreldrene fikk beholde ham i to dager.

Det var en stakkars trøst å vite
at han ikke hadde smerter.

Pappa.

Kommer jeg til å dø?

Nei, kjære, du kommer ikke til å dø.
Du kommer til å bli bedre.

Men jeg kan ikke føle noe,
bortsett fra hendene mine.

Betyr det at deler av kroppen min
allerede er død?

Nei, kjære.
Du ble skadet der etter fallet fra hesten.

Men du vil bli bra.

Pappa, hvis jeg dør,
kommer jeg til himmelen?

Selvfølgelig, skatten min...

men du kommer ikke til å dø.

Mamma, gi meg hånden din.

Pappa, gi meg hånden din.

Vil dere begge love meg noe?

Ja.

Lov meg å ikke krangle så fælt.

Men å elske hverandre.

Slik at vi kan møtes igjen i himmelen...

fordi Bullingdon sa at kranglefanter
ikke kommer dit.

Vi lover.

Vil du fortelle meg historien om fortet?

Selvfølgelig.

Vi krøp opp på fortet.

Jeg hoppet over muren først,
og kameratene mine hoppet etter meg.

Du skulle ha sett ansiktene...

til franskmennene, da 23 ville demoner
med sverd og pistoler...

hugg og skudd,
kom brasende inn i fortet deres.

På tre minutter...

hadde vi hugget av...

"'Jeg er oppstandelsen og livet', sa Herren.

"'Den som tror på meg, om han enn dør...

"'skal han dog leve.

"'Og hver den som lever og tror på meg...

"'skal aldri i evighet dø.'

"Jeg vet at min gjenløser lever...

"'og som den siste skal Han
stå frem på støvet.

"'Og etter at denne min hud
er blitt ødelagt...

"skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud.

"Han som jeg skal skue meg til gode,
Han som mine øyne skal se...

"og ikke nogen fremmed.

"For vi har ikke hatt noget
med oss til verden...

"det er åpenbart at vi heller ikke
kan ta noget med oss derfra.

"Herren gav, og Herren tok.

"Herrens navn være lovet."

Barry var utrøstelig.

Han kunne bare finne trøst i alkoholen.

Hans mor var den eneste som forble trofast
mot ham i hans ulykke.

Og flere netter, uten at han merket det...

fikk hun ham i seng.

"Å, velsignede Herre...

"nådens Far, og vår miskunns Gud.

"Vi bønnfaller Deg om
å ha nåde og forbarmelse med henne...

"Din lidende tjenerinne.

"Du har lagt en tung byrde på henne...

"og fått henne til å innse sine synder."

Hennes Høyhet,
som alltid var overfladisk og nervøs...

sank ned i fromhet...

med en slik iver, at man skulle tro
hun var blitt sinnsforvirret.

I den smertefulle stemningen som hersket
på Castle Hackton...

ble bestyrelsen av husholdet,
og av Lyndon gods...

fru Barrys ansvar,
som med sin ordenssans...

passet på alle detaljene i husholdningen.

De ønsker å treffe meg, madam?

Ja, pastor. Vennligst sitt ned.

Det er noen saker som jeg vil diskutere
senere, Graham...

men gå nå til Hennes Høyhet...

og få henne til å undertegne
disse papirene.

Ja, madam.

Pastor Runt...

det er unødvendig å si at den siste
familietragedien...

har gjort din formynderrolle overflødig.

Og siden vi har store pengeproblemer...

er jeg redd for at jeg må be Dem,
med største motvillighet...

om å fratre Deres stilling.

Madam, jeg forstår Deres knipe...

og De trenger ikke å bekymre Dem
for min lønn, som jeg kan avstå fra...

men det kommer ikke på tale å forlate
Hennes Høyhet i den nåværende tilstand.

Jeg beklager å måtte si Dem dette...

men jeg tror at De er ansvarlig
for hennes nåværende sinnstilstand.

Jo raskere De reiser bort,
jo bedre vil hun bli.

Madam, med største respekt...

så mottar jeg instrukser
kun fra Hennes Høyhet.

Pastor Runt...

Hennes Høyhets mentale tilstand
gjør henne ikke i stand til å gi instrukser.

Min sønn har pålagt meg å bestyre
Castle Hackton...

til han kommer over sin sorg,
og får tilbake interessen for verdslige ting.

Så lenge jeg bestyrer...

så mottar De instrukser fra meg.

Jeg interesserer meg kun for lady Lyndon.

Madam...

De har kun interesse
for Hennes Høyhets underskrift.

De og Deres sønn har nesten lykkes i
å ødelegge en god familieformue.

Og at De fortsatt får noe...

avhenger av at Hennes Høyhet holdes
fange i sitt eget hjem.

Pastor Runt...

denne diskusjonen er avsluttet.

De pakker sakene Deres,
og reiser i morgen.

Gud, hjelp!

Og midt i alle disse viderverdighetene...

forsøkte Hennes Høyhet
å ta sitt liv ved forgiftning.

Selv om hun bare ble alvorlig syk...

siden hun hadde svelget
en meget liten dose...

førte det uansett til innblanding
fra et visst hold...

som burde ha kommet lenge før.

Åh, herregud!

Hvis min mor hadde dødd...

vill det ha vært like mye mitt ansvar...

som om jeg hadde gitt henne
strykninen selv.

Jeg har bidratt til vanæren
av mitt familienavn...

med min feighet og min svakhet...

som har tillatt Barry-familien
å øve et brutalt...

og uopplyst tyranni mot våre liv...

som har gjort min mor
til en ødelagt kvinne...

og som har sløst bort og ruinert
en god familieformue.

Mine venner uttrykker sympati,
men bak min rygg...

vet jeg at de forakter meg.

Og med god grunn.

Uansett...

så vet jeg hva jeg må gjøre.

Og hva jeg skal gjøre.

Koste hva det koste vil.

God morgen, min herre.

God morgen.

Er herr Barry Lyndon her?

Ja, min herre, han er inne.

Herr Redmond Barry.

Siste gang vi møttes...

påførte De meg krenkelse og vanære...

på en slik måte, og med et slikt omfang,
som ingen herre kan finne seg i...

uten å kreve oppreisning...

uansett hvor lang tid det måtte ta.

Jeg har nå kommet for å kreve
en slik oppreisning.

Herr Lyndon...

dette er to helt like pistoler,
og som De har sett...

har Deres sekundant ladet den ene,
og jeg har ladet den andre.

Siden de tilhører lord Bullingdon,
kan De velge den De måtte ønske.

Lord Bullingdon.

Mine herrer,
for å avgjøre hvem som får første skudd...

kaster jeg mynt og krone.

Som den fornærmede part,
velger lord Bullingdon først.

Samtykker dere?

Ja.

Hvis lord Bullingdon velger riktig,
får han første skudd.

Velger han feil,
får herr Lyndon første skudd.

Er det forstått?

Hva velger De, lord Bullingdon?

Krone.

Det ble krone.

Lord Bullingdon får første skudd.

Lord Bullingdon...

vil De innta posisjon?

En, to, tre...

fire, fem, seks...

sju, åtte, ni, ti.

Herr Lyndon, vil De innta posisjon?

Herr Lyndon, er De klar til å motta
lord Bullingdons skudd?

Ja.

Lord Bullingdon...

spenn hanen på pistolen...

og vær beredt på avfyring.

Sir Richard, det er noe feil med pistolen.

Jeg må få en annen.

Jeg beklager, lord Bullingdon,
men De må forbli der...

og la herr Lyndon få sin tur til å avfyre.

Det er korrekt, lord Bullingdon.

De har avfyrt pistolen,
og det teller som et skudd.

Herr Lyndon, har De forstått reglene?

Ja.

Lord Bullingdon...

er De klar til å motta herr Lyndons skudd?

Ja.

Ja vel, da.

Herr Lyndon...

spenn hanen på pistolen...

og vær beredt på avfyring.

Er De klar, lord Bullingdon?

Har De spent hanen, herr Lyndon?

Ja.

Så vær klar for avfyring.

En...

to...

Lord Bullingdon,
siden herr Lyndon skjøt i bakken...

anser De at De har fått oppreisning?

Jeg har ikke fått oppreisning.

Herr Lyndon, er De klar?

Ja.

Lord Bullingdon...

Spenn hanen på pistolen,
vær klar til avfyring.